En bitteliten bøtte – min favoritt

Kanskje håndverkeren, som meg om dagen, hadde «kontoret» hjemme med en 3-åring rundt bena sine som mente at pappa absolutt MÅTTE lage en bitteliten bøtte… 

Vi har veldig mye flott utstilt på Veien: Fiskumøksa fra Øvre Eiker, tekstiler fra Kongshaugen (på Veien) og Sætrang graven og store deler av resten av Sætrangfunnet.  Det er fra dette funnet min favorittgjenstand stammer. 

Funnet er egentlig ganske lite og kanskje, tilsynelatende, litt dagligdags, men for meg er det egentlig det beste med forhistorien – de hadde hverdager de og. Og det var sikkert med dem som det er med oss at det er hverdager de hadde flest av. 

Sætrangfunnet ble oppdaget i 1834. Når de begynte å grave i haugen støtte de på et tømret gravkammer. Det var her inne de fant skatten. Jeg kaller det skatt for det er det jeg føler det er! Funnet vitner om en enorm rikdom og et stort nettverk, for mange av tingene kom utenfra dagens landegrenser. Det var blant annet over 900 perler av glass og rav. Perlene er importvarer i likhet med drikkeglassene. 

I tillegg til keramikk krukker, ringer i gull og sølv, spenner, tekstil, spillebrikker, våpen og et helt vanvittig stilig praktbelte, ble det funnet 5 trekar, eller som jeg liker å kalle det – bøtter! Det er den minste av disse som er min favorittgjenstand i utstillingen. I tillegg til at den rett og slett er ganske søt der den står med den lille, tynne hanken sin så er den litt underlig. For hva i all verden? Hvorfor lage en så liten bøtte? Til hva og til hvem? 

Den er laget av seks stykker barlind med messingbeslag. Den ble funnet i stykker, men alle delene var der og man har derfor kunnet sette den sammen igjen. Det må ha vært litt jobb, både for konservatoren som satte den sammen i vår tid, men også for håndverkeren som på 300-tallet eller der omkring, kjærlig formet seks stykker barlind så de passet perfekt sammen før han/hun, eller kanskje en annen, tilpasset beslagene i messing.  

Selv liker jeg veldig godt håndarbeid. Det går mest i strikking og noe sying. Skal jeg i gang med noe større eller andre materialer enn ull og stoff blir det fort 10 tommeltotter. For å lage denne bittelille bøtta har noen fiklet. Den er ikke mer enn 10-12cm lang. Noen har lagt ned en god del arbeid i noe som tilsynelatende er ganske ubrukelig. De har virkelig kjent materialene og visst hvordan de skulle sette sammen den lille saken. Dette er noe som går igjen i funn fra fortiden. De er ofte rikt dekorert og forseggjorte. De tok seg tid og gjorde seg flid. 

Hva ble den brukt til, den lille saken som noen tok seg en del tid og bry med å lage? Var den til et lite barn som skulle være med å plukke bær og som egentlig ikke ville? «Du kan gå og leke når du har fylt bøtta di!»  Skulle den bære smør til et offersted? Eller var den til ringene i gull og sølv som også ble funnet i denne graven? 

Vi har ikke alle svarene, mine betraktninger blir derfor spekulasjon. Vi vet ikke hvem som lagde bøtta eller hvorfor eller til hvem. Vi vet heller ikke om den ble kjærlig tilvirket eller om håndverkeren var skikkelig lei av å lage bøtter til folket. Noe av det fantastiske med arkeologi er at vitenskapen kan fortelle fantastisk mye, men det er alltid noe som må overlates til fantasien! 

Jeg liker å tenke at kanskje håndverkeren, som meg om dagen, hadde «kontoret» hjemme med en 3-åring rundt bena sine som mente at pappa absolutt MÅTTE lage en bitteliten bøtte… 

– Emma Nielsen, avdelingsleder på Veien kulturminnepark

 

 

Les mer om Sætrangfunnet her: https://snl.no/S%C3%A6trang-funnet 

For barna: https://www.hervibor.no/index.php/vang-skole/156-skatten-fra-saetrang

For de som ønsker å slå opp funnet så kan dere søke på C626 her: http://www.unimus.no/foto/#/museumsInfo?Museum=KHM

eller her: http://www.unimus.no/arkeologi/forskning/index.php