Jeg har jobbet ganske lenge på museet på Veien. I over ti år faktisk! Og jeg har lært ganske mye rart mens jeg har jobbet her. – Emma 

På Veien liker vi å vise fram ting som skjer. Vi vil ikke at du bare skal komme og se de gamle tingene, men vi vil at du skal forstå litt mer om hvordan det var å leve i jernalderen i Norge. Se hvordan de bodde og lære hvordan de lagde ting til seg selv.

Det betyr at vi som jobber på Veien også må lære oss det. En av de tingene vi har jobbet en del med er hvordan de laget klærne sine. Og her er det mye man må lære seg!

KAMMING

I jernalderen røytet sauene og man plukket og nappet ulla for så å samle den sammen. Så måtte man kamme den. Da fikk man ut sauelort, høy og kvist og kvast som hadde satt seg fast og man fikk greid alle fibrene i ulla samme vei. Fibre er de tynne hårstråene som ulla består av.

SPINNING

Når man har greid ulla så må man spinne den til tråd som klærne lages av. Da bruker man en håndtein som jeg har skrevet om før. Det tar veldig lang tid å spinne nok tråd til et helt plagg. Man må ha noen kilometer med tråd! Hvis du skulle lage en lang kjole måtte du spinne tråd like lang som fra Hønefoss til Oslo!

FARGING

I jernalderen likte de også farger! De brukte ting de fant i naturen til å farge med. Fra bjørkeblader kunne de få en sterk gulfarge. Mye i norsk natur gir gultoner. Derfor var det ekstra spennende med de fargene som kom fra utlandet. Fra krapp kunne man få rød, fra cochenille lusa kunne man få skikkelig knall lilla! Man kunne også bruke en plante som heter vaid, blande den med tiss som hadde stått en stund og få en veldig fin blåfarge!

VEVING

Tråden skal inn i veven. I jernalderen brukte de oppstadvev. Den heter det fordi den stod opp mot veggen. Det tok mange timer å veve et plagg. De kunne veve forskjellige mønstre og tykkelser. De kunne også legge inn løse tråder i veven slik at det ble pelsete.

NYTTIGE ORD

Fiber: hårene som ulla består av

Oppstadvev: en vev som står og lener seg opp mot en vegg.