LANGHUSET PÅ VEIEN

I åkeren sør for gravfeltet er det ved arkeologiske ugravninger funnet flere flatmarksgraver, kokegroper, ildsteder og fire langhus. Det ene langhuset er bygget opp slik vi tror det kan ha sett ut i eldre jernalder.

Langhuset er gjenreist nøyaktig der hvor det største og mest særpregede jernalderhuset stod. Datering viser at langhuset er fra eldre romertid (0-200 e.Kr.). Huset var større enn tilvarende hus fra samme tid, 47 meter langt og 8 meter på det bredeste. Det er funnet rester etter tre ildsteder i huset. Ved to av ildstedene er stolpene trukket ut nærmere veggen. Stolpenes plassering i forhold til ildstedene gjør at rommet virker større og blir tolket som en hall.

Langhuset har ikke vært en vanlig storgård, men trolig et seremonihus med spesiell religiøs og politisk funksjon på en felles kultplass. Gamle velkjente håndverksteknikker ble tatt i bruk for å reise huset. Det er brukt solide trematerialer i konstruksjonene, og 17 par stolper bærer det store taket. Ca. 50.000 treplugger samt tapper og garpehugg holder huset sammen. Veggene er 50 cm tykke av dobbelt flettverksarmering og smurt med leire utvendig og innvendig.

I 2015 fikk langhuset nytt tak av Veien kulturminnepark AS. Etter ti år var det første taket ikke lengre tett nok. Det nye taket er festet med skruer og under bordtaket av impregnert materiale, ligger en vanntett duk.